Jus og historie

Forfatter: Jon Gisle (Side 1 av 2)

Arrangementer i forbindelse med landslovjubileet

Feiringen av 750-årsjubileet for Magnus Lagabøtes landslov er i full gang etter at både Nasjonalbiblioteket og Historisk Museum åpnet utstillinger 1. februar. Det blir en rekke arrangementer utover denne vinteren.

Torsdag 8. februar er det foredragskveld i Halvardsalen, Gamlebyen skole, Egedes gate 3 i Oslo kl. 19.00. Arrangør er foreningen Middelalder-Oslo, og foredragsholdere er professor i juss Jørn Øyrehagen Sunde og professor emerita i norrønt Else Mundal. Temaet er «Jafnt kona sem karlmaðr» – Kvinnene si stilling i Noreg i mellomalderen. Foredraget bygger i stor grad på gammelnorske lovtekster, først og fremst på landsloven av 1274.

Torsdag 8. februar er det også foredrag i Historisk Museum i Oslo. Foredragsholdere er Marianne Vedeler, som er professor i arkeologi og har forsket på smykker, klær og mat i middelalderen, Kristel Zilmer, som er professor i runologi og kjenner både de nye og gamle runefunnene fra Oslo, Svein Gullbekk, som er professor i numismatikk og har forsket på Magnus Lagabøte som reformator av pengevesenet i Norge, og Karoline Kjesrud, som er førsteamanuensis og forsker på kunst og litteratur fra middelalderen. Foredragene begynner kl. 18.00 og er inkludert i billettprisen til museet, men du må melde deg på: www.historiskmuseum.no

Tirsdag 13. februar kl. 19 blir det boklansering i Nasjonalbiblioteket. Javal El Bakali, Berit Reiss-Andersen og Yngvild Sve Flikke diskuterer den nye oversettelsen av landsloven, og oversetteren Jo Rune Ugulen Kristiansen er også til stede.

Torsdag 15. februar kl. 18 er det foredrag i Domus Bibliotheca, Universitetet i Oslo (i sentrum) om grensene mellom verdslig rett og kirkelig rett, og om hvilken rett som skulle gjelde på forskjellige områder. Dette spørsmålet førte til maktkamp mellom kong Magnus og den norske erkebiskopen Jon Raude – noe som resulterte i at landsloven i motsetning til landskapslovene manglet en kristendomsbolk eller kristenrett. Striden endte med en forliksavtale som er kjent som Sættargjerden i Tunsberg. Foredraget er ved professor Sigrun Høgetveit Berg ved Universitet i Bergen. Det er gratis, men man må melde seg på: https://www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/domus-bibliotheca/arrangementer/

Torsdag 7. mars kl. 17.30 holder Jørn Øyrehagen Sunde foredrag  der han forteller om livet til Magnus Lagabøte og hans arbeid med landsloven. Sted: Dronning Sonja KunstStall, Parkveien 50 i Oslo (i utkanten av Slottsparken). Samme sted 14. mars, også kl. 17.30, er det foredrag ved historiker Henriette Mikkelsen Hoel om Ingeborg Eriksdatter, som var Magnus Lagabøtes danske dronning. I syv år etter Magnus’ død styrte hun Norge sammen med riksrådet på vegne av sønnen Eirik. Entrè 150 kr.

Lørdag 9. mars kl. 12 er det to foredrag på Nasjonalbiblioteket under fellestittelen Vold og samliv i mellomalderen. Først snakker historieprofessor Hans Jacob Orning om at Magnus Lagabøte søkte å bruke loven til å få bukt med voldsbruken i samfunnet. Men, spør Orning, var det så mye vold tidligere i middelalderen? Deretter går ordet til professor Sigrun Høgetveit Berg, som holder foredrag om at Landsloven og kristenrettane forsøkte å regulere ekteskap, samliv, og seksualatferd og hvordan lovene slik påvirket de nære relasjonene til folk flest, fattig som rik. 

Det kommer mer. Vi følger opp utover i året!

Magnus Lagabøters landslov 750 år – utstilllinger fra 1. februar 2024

I forbindelse med 750-årsjubileet for Magnus Lagabøters landslov av 1274 åpner to interessante utstillinger i Oslo. Den ene er på Nasjonalbiblioteket, hvor det er feståpning 1. februar 2024 kl 19. Der er det innlegg ved nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre, professor i rettshistorie Jørn Øyrehagen Sunde og norrøntfilolog Magnus Rindal, som har oversatt den nye praktutgaven av loven som nå foreligger. Middelalderen er populær, og arrangementet er fulltegnet, men du kan strømme det fra din egen pc ved å gå inn på nb.no. På nb.no kan du også lese om andre landslovrelaterte arrangementer utover vinteren og våren. Det er gratis adgang til Nasjonalbibliotekets arrangementer.

Den andre utstillingen er på Historisk museum, der det åpner en ny middelalderutstilling med tittelen NOREGR. Landsloven er et av tre temaer på denne utstillingen. Åpningshelgen er 1. til 4. februar. I samarbeid mellom Universitetet i Oslo og Historisk Museum er det flere foredrag knyttet til landsloven i månedene som kommer, og omvisninger på utstillingen. Se www.historiskmuseum.no.

Selve åpningen av landslovjubileet skjer 31. januar på Slottet, der kong Harald, som jo er kong Magnus’ etterfølger, får overrakt den nye praktutgaven av loven.

I løpet av året blir det arrangementer også andre steder i landet, som i Bergen, der landsloven ble til, og i Tønsberg, der sættargjerden av 1277 førte til et forlik mellom konge og kirke. Det var viktig for kongen å ha kirken med på laget (og omvendt) i en lovgivningsprosess som denne.

Møte 9. november 2023 om fredsavtalen med Skottland av 1266

Advokat Gunnar Lunde i Førde er svært godt kjent med middelalderen og vil holde foredrag i Rettshistorisk Forening om fredsavtalen mellom Skottland og Norge som ble inngått i 1266. Norge hadde vært i krig med Skottland gjennom lang tid. Det gjaldt Hebridene, Isle of Man og flere øyer rundt Skottland. Norge, som jo var en stormakt på den tiden, klarte ikke å beseire skottene, så det ble da etter hvert enighet mellom Magnus Lagabøter og skottekongen om en fredsavtale.

Mulig fredsavtale er jo sannelig blitt tema i vår del av verden nå i disse tider; vil det være mulig å hente inspirasjon fra det som foregikk i tidligere tider?

Gunnar Lunde ble cand.jur. ved Universitetet i Oslo i 1984 med spesialfag i plan- og bygningsrett, samt ekspropriasjonsrett. Etter advokatfullmektigtid hos adv Hans Hoffmann i Hammerfest har han siden 1986 drevet egen advokatpraksis i Førde, fortsatt løpende, men i nedtrapping og avvikling neste år.

TID: Torsdag 9. november 2023 kl. 1700

STED: Teologisk eksamenssal, Urbygningen, Universitetet i Oslo sentralt i Oslo sentrum.

PRIS: Gratis for medlemmer som har betalt sin kontingent i 2023. Andre kr. 200,-. Betalingen kan vippses til foreningens konto på nr. #789078.

Velkommen!

Med vennlig hilsen

Erling T. Eggen

Styreleder

Et sivilisert rettssystem? Om 1700-tallets ”hekseprosesser” i Norge

Foredrag ved rettshistoriker Tine Berg Floater 13. april 2023

Kristian 5.s Norske Lov av 1687 med påfølgende forordninger og reskripter, krav til juridisk utdanning og modernisering av rettsapparatet er blant de viktigste punktene som gjør at vi beskriver 1700-tallet i Norge som en sivilisert rettsstat. Likevel ble hundrevis av kvinner kategorisk fengslet og mange titalls av dem ble henrettet uten at det ble stilt spørsmål ved bedømmelsene eller rettsreglene omkring dette. Hvor sivilisert er det?

Floater har undersøkt alle rettsavgjørelsene i Stjør- og Verdal fogderi i perioden 1687-1814 og sammenlignet dem med dommer i andre fogderier. Hun har kartlagt kvinnenes forseelser, forsvarernes argumentasjon og dommernes avgjørelser og vil stille spørsmål ved vår forståelse av 1700-tallet som et sivilisert rettssamfunn.

Floater er historiker og spesialrådgiver og forsker i Riksarkivet. Hun har tidligere vært seksjonssjef i Justis- og beredskapsdepartementet. Floater er forfatter av ”Et århundre i retten. Rettssaker og røverhistorier fra Verdal på 1700-tallet” (2021).

Møtet finner sted i Auditorium 5, 2. etasje, Domus Academica (Urbygningen), Universitetet i Oslo, torsdag 13. april 2023 klokken 17.00.

Det er gratis adgang for medlemmer. Ikke-medlemmer betaler kr. 200 til Vipps nr. 789078 eller kontant ved inngangen. Det er også mulig å melde seg inn i Rettshistorisk forening. Kontingent for 2023 er kr. 200!

Krigsforbryteroppgjøret – medlemsmøte 25. oktober 2022

Vi har endelig gleden av å invitere til nytt foredragsmøte i Rettshistorisk forening. Det er lenge siden sist, men nå er vi i gang igjen.

Historiker Lars-Erik Vaale og professor Baard-Herman Borge vil holde et interessant foredrag om

Krigsforbryteroppgjøret i Norge 1945

Baard-Herman Borge er professor ved UiT – Norges Arktiske Universitet, Campus Harstad. Lars-Erik Vaale er rettshistoriker og selvstendig forsker. De har sagt seg villige til å holde foredraget i vår forening, et foredrag de skal holde for Høyesterett dagen før.

Vi møtes i Auditorium 5, Domus Akademica, UIO, TIRSDAG 25. OKTOBER 2022 klokken 18.00. (Ved en feil har det tidligere stått et annet møtested her, men dette er altså det riktige!)

Møtet er gratis for våre medlemmer. Inviter gjerne med andre interesserte, ikke-medlemmer betaler kr. 200,-. Kan betales med VIPPS.

Om skattleggingen av gårdsbrukene

Da staten trengte mer penger og marklag ble til skyldmark
– En beretning fra 1800-tallet om forhold
som går inn i vår tid

Av Erling T. Eggen
Ny konge i Norge
Napoleon tapte til slutt og led en trist skjebne. Men hans marskalk – og omgangsvenn – Jean Baptiste Bernadotte (1763- 1844) tilhørende en familie fra Beam, sør i Frankrike mot Pyreneene, manøvrerte dyktig og ble etterhvert konge av Sverige. Han var blitt rik på å administrere noen av de territoriene som Frankrike hadde okkupert under Napoleonskrigene. Dessuten hadde han vist storsinn mot svenske offiserer i krigs­ fangenskap og sendt dem hjem. Faktisk mente onde tunger at dette sammen med at han ga Sverige store gaver, fikk vektskålen til å tippe i hans favør da svenskene skulle velge ny tronarving i 1810. For det fantes jo allerede en ung arving i kongefamilien.
Vi lar dette mysterium forbli liggende i historiens mørke. Faktum er at han ble Karl Johan, konge av Sverige og Norge og kronet i Nidarosdomen den 7. september 1818 som Norges konge – i den første seremoni av dette slaget siden 1483 da kong Hans ble kronet samme sted.
Sammen med utvalgte menn reiste han fra Stockholm den 5. august over Svinesund, ankom Kristiania 11. august, dro derfra den 25. – dro så videre oppover Østerdalen og ankom Røros hvor det var 1 dags hvile og brukte deretter 3 dager på den siste etappen til Trondheim «da han her af hensyn til de besværlige veje havde fastsat en mer magelig reiserute».
Overalt hvor han kom ble han møtt med «almuens varmeste tak­ sigelser for den rundhåndtc hjelp han havde ydet dem det foregaaende år» og i Trondheim hie han møtt av en jublende folkemengde «hvis hurraraab blandede sig med kanonernes torden fra fæst­ ningerne og de på reden liggende norske og svenske orlogsbrigger».
At han var populær, var det ingen tvil om. Kanskje hadde det også sammenheng med at hans menn delte ut milde gaver også under reisen, og ikke bare i Østerdalen men også i Gudbrandsdalen og i Orkdal der noen av hans menn under ledelse av Grev de la Gardie hadde reist for å lytte til folkets røst og å gi gaver til de som måtte trenge det mest. Det antas at Karl Johan i forbindelse med kroningen i Trondheim hadde gitt minst 50 000 spd. til offentlige institusjoner og private personer. Den dag idag eksisterer Karl Johans Minde i Trondheim, et hjem for eldre. Og kron­ regaliene som nå ligger utstilt i katedralen, hadde han bekostet.
Folkets røst kom til uttrykk i mange klager, ikke minst var Stortinget som Eidsvollsmennene hadde opprettet i 1814 lite populært. Mange ønsket å bli kvitt stortingsmennene. De kunne jo ikke annet ennå skrive ut skatter!
I sin rapport til kongen omtalte De la Gardie en uttalelse i Orkdal:
«En gammal bonde i Orkedalen, som kom med samme klagamål på Stortinget och fik svaret: men Du har ju sjelf valt Din Storthingsman, inföll: det skal Du ej tro. Vi måste ju taga den länsmannen ville. Jag vet (en kötted) ej hvem jag valt, ännu mindre, om det är en ärlig man eller en lappare»
Hvem denne ærlige og selvstendig tenkende orkdalsbonde måtte være, ligger kanskje også i historiens mørke, men ytringen var sannsynligvis representativ for stemningen blånt folk, siden greven hadde gjengitt den i rapporten til kongen. Men det skulle bli noe verre!

Enormt pengebehov
Som kjent, stod Danmark-Norge på tapersiden i Napoleonskrigene og måtte betale krigserstatning til de seirende. Det dreide seg ikke om småpenger. Yngvar Nilsen skriver:
at statsgjelden som opprinnelig var 27 millioner riksdaler, var ved ut- gangen av 1813 «steget til 83 millioner rigsdaler sølv-værdi eller 41 1/2 million rigsdaler Hamburger banco hvoraf mellem ni og ti millioner vare utenlandsk gæld. Hertil kom endnu den cirkulerende masse af banksedler, omtrent 42 millioner rigsdaler i navne-verdi, hvo­ raf 36 millioner antoges at være i omløb i Danmark og 6 millioner i Norge»
Det pågikk i en lang årrekke vanskelige og tidkrevende forhandlinger mellom de 3 land, hvor også blant annet Norges gamle rettigheter til Island, Færøyene og Grønland ble trukket inn, samt tilsvarende ret­ tigheter til Orknøyene og Shetland.
Vi dveler ikke ved dette, men konkluderer med at regjeringen trengte store penger for å få løst denne saken og kom nok ikke (den gang heller) utenom å øke skattetrykket på folket.
Vi kjenner allerede til den særlige «sølvskatten» som ble skrevet ut i Norge på denne tiden, men disse verdiene ble brukt til å etablere Norges Bank, og de som bidro, fikk aksjer. En institusjon måtte jo styre disse etter forholdene kolossale pengesakene.

Skattesystemene

Marklag
Fra gammelt av ble gårdene i Trøndelag og de trønder-nære områdene beskattet etter «marklag». Dette var et uttrykk for produktiviteten på innmarka til gårdene, hvor mye for som kunne produseres og hvor mange krøtter den kunne fø, hvor mange spann smør en normal drift kunne gi om året. Ett spann ble regnet til 7,5 kg – til en verdi av 3 øre som igjen tilsvarte 72 marklag. Ordet skal være avledet av vektenheten mark.
Som påvist av flere forfattere i årboken for Orkdal, så eide de fleste bøndene her ikke sine gårder på denne tiden. De måtte betale avgift til eieren og samtidig i tillegg stå for en produktivitet som dekket skatten som var utskrevet på gården. Det er vel sannsynlig at gårdens «marklag» også ble brukt som beregningsgrunnlag for bygselavgiften. En skal likevel være oppmerksom på at oppkjøpsprosessen da allerede var i gang for mange bruks vedkommende. Det hele begynte vel mer eller mindre på midten av 1700-tallet, og rundt 1818 var nok tallet på selveiere i Orkdal relativt høyt.
Hver eiendoms produktivitet og potensiale var fastsatt i skattematrikkelen fra tidligere tider. Som i dag, var det nok mange som klagde – og noen med rette. Spesielt fordi beskatningen som ble utrykt i marklag, kun var basert på innmarkas produksjonsevne og i naturalia, og ikke på det potensialet som fantes i skog- og utmark. De som hadde skog og fikk inntekter på den, betalte ikke skatt på disse. Systemet var derfor skjevt, og dette skapte sannsynligvis en del misnøye.

Skyldmark
I 1818, da det virkelig trengtes penger til statsmakten, ble det nedsatt en skattekommisjon som skulle rydde opp disse forholdene – utvide skatte­ grunnlaget. For første gang skulle skatten nå beregnes i penger, og ikke i korn, smør, fisk og kuskinn. Ved matrikuleringen nå skulle tas hensyn til forhold som jordvei, jordsmonn, utsæd, avling, husdyrhold etter forsvarlig drift, avsetningsmuligheter for produktene, skog, seter og havnegang, bruksrett i allmenning, vannfall, beliggenhet i forhold til fiskeri, værlag og andre forhold. Arbeidet ble avsluttet i 1838, men ny misnøye førte til at en ny kommisjon ble opprettet i 1863. Først i 1886 ble arbeidet avsluttet og bruk av begrepet «skyldmark» satt i kraft.
Varigheten av denne ordningen ble relativt kort, for i 1902 kom en ny skattelov hvor den mer moderne inntekts- og formuesskatt ble innført. Men den gamle gårdstakseringen i skyldmark gjelder fortsatt som eiendomsregister og brukes også fra tid til annen i andre sammenhenger og hvor verdiene på gårder skal sammenlignes, gjerne i forbindelse med jordskifte.
Et kompliserende element i dag, er at det gjerne i offentlige dokumenter fra forrige århundreskifte finnes 2 kolonner, en hvor verdien uttrykkes i skyldmark og en annen hvor det tidligere skattegrunnlaget i marklag er oppstilt. Dette ble nok gjort for orienteringens skyld, kanskje fordi eldre deltakere i slike skifter skulle føle seg trygge på at alt foregikk riktig og at ingen led tap.
Og den dag i dag kan det jo skje at personer ansatt i det offentlige skifteapparatet på en dårlig dag fortsatt blander kolonnene og be­ grepene. Tiden går og systemene fra gammeltida går i glemmeboken. Slikt skjer jo fra tid til annen – men så var det da å få rettet feilen opp igjen i ettertid når den oppstår! Men det ligger heldigvis utenfor temaet her, og vi forlater vår fremstilling for å avrunde med

Oppsummering
Det er egentlig lite nytt under solen, skatter til herskeren har jo eksistert så lenge menneskenes liv og historie er beskrevet. Det «nye» Norge i union med Sverige startet sitt liv i 1814 med et kolossalt pengebehov. Skatte-oppfinnsomheten (som det heller aldri i ettertiden har vært noe i veien med), økte i takt med behovet, men det trengtes nok også en revisjon av de eksisterende skattesystemene som begynte å bli avleggs. I alle fall kom det inn penger og Norges andel av krigsgjelden etter Napoleonskrigene ble etter hvert betalt.
Så var det da for den nye kongen å få folket med seg og skape høyest mulig grad av tillit og enighet i de store spørsmål. Det er kanskje ikke helt uten grunn og sannsynligvis med atskillig innlevelse at den i sin tid unge mann fra et alminnelig, folkelig miljø i Marseille, Jean Baptiste Bernadotte, som gjorde den bemerkelsesverdige karrieren ved å ende opp som konge av Sverige og Norge, hadde som sitt valgsprog:
«Folkets Kjærlighed – Min Belønning»
slik det står innskrevet på den statuen som er reist til minne om ham foran Slottet i Oslo.

***

Seminar om Magnus Lagabøtes landslov på Nasjonalbiblioteket 10. og 11. november 2021

Nytt for den som er interessert i rettshistorie: På Nasjonalbiblioteket på Solli plass i Oslo arrangeres det et seminar 10. og 11. november 2021 om nyere forskning på Magnus Lagabøtes landslov. Til sammen 16 forskere fra 9 universiteter har innlegg. Seminaret er gratis, men man må melde seg på. (I skrivende stund er det ledige plasser.) Mer informasjon på Nasjonalbibliotekets hjemmesider: https://www.nb.no/hva-skjer/magnus-lagaboters-landslov-av-1274/

Medlemsmøte 6. november 2019: Med Svalbard i 100 år – Hvor suverene er vi?

Rettshistorisk forening i samarbeid med Juristforbundet har gleden av å invitere til

Juristforum: Med Svalbard i 100 år – Hvor suverene er vi?

Tid: Onsdag 6. november 2019 klokken 18:00

Foredragsholder: Professor Geir Ulfstein

Sted: JUS Lab, Kristian Augusts gate 9, 0164 Oslo

Påmelding til møtet kan gjøres på denne linken (ctrl+klikk):

https://www.juristforbundet.no/kurs/alle/2019/1138eb7f-767f-4020-abda-f50e5df1965f/

 

Er du medlem av Rettshistorisk forening, må du skrive det i kommentarfeltet ved påmelding. Våre medlemmer går gratis.

 

Velkommen.

 

Med vennlig hilsen

For styret

Erik Elstad

Innkalling til årsmøte 2019

Herved innkalles til foreningens årsmøte 2019.

DATO:             Tirsdag 26. mars 2019 klokken 16:30

STED:              Auditorium 6 (Urbygningen), Universitet i Oslo (UIO), Karl Johans gate 47

Årsmøtet holdes umiddelbart før medlemsmøtet samme dato.

FORSLAG TIL DAGSORDEN (i henhold til foreningens vedtekter):

  1. Valg av møteleder og referent
  2. Styrets årsberetning
  3. Styrets regnskap
  4. Fastsettelse av eventuell kontingent for inneværende, eventuelt kommende år
  5. Forslag til vedtektsendringer
  6. Valg av styre
  7. Eventuelt

Oslo, den 20. februar 2019

Erling T. Eggen

Styrets leder

 

Medlemsmøte 26. mars 2019: Grunnlovens største prøve – rettsoppgjøret etter 1945

Borge 01842_Grunnloven_OMSLAG utkast 10-1-2019

I samarbeid med Norges Juristforbund arrangerer Rettshistorisk forening møte 26. mars 2019 kl. 17 i auditorium 6, Urbygningen, Universitetet i Oslo, Karl Johans gt. 47.

Grunnloven ble satt på sin hittil største prøve i overgangen fra diktatur til demokrati i Norge etter 1945. Myndighetenes ønske om et strengt og omfattende oppgjør med landsforrædere og krigsforbrytere førte i mange tilfeller til at de tiltaltes grunnlovfestede rettssikkerhet ble krenket snarere enn beskyttet. Foredragsholderne vil konkret snakke om forholdet mellom rett og politikk i sammenheng med rettsoppgjøret, med fokus på Stortinget og Høyesterett.

Foredragsholderne har nylig utgitt boken Grunnlovens største prøve – Rettsoppgjøret etter 1945, som har fått svært gode anmeldelser.

Foredragsholdere:

Baard Herman Borge, født 1963 i Bergen, er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø

Lars-Erik Vaale, født 1975 i Kragerø, er lektor ved Kragerø læringssenter

Medlemmer av Rettshistorisk forening har gratis adgang.

Påmeldingsfrist: 22. mars 2019 kl. 12.00. Påmelding her

« Eldre innlegg